Asbjørn Tvedt

Takk for alle koselige stunder og besøk hos oss på Sørum. Hvil i fred, Asbjørn

Kjære onkel Asbjørn, du ga meg en gitar i konfirmasjonsgave. Ganske ofte når jeg spiller tenker jeg på deg, som dengang bare skjønte at det var det jeg trengte aller mest. Musikken gir meg stor glede fremdeles - takk for det! Hvil i fred, Jack

Like kjært som blomster er en gave til Redningsselskapet. Vipps til 2366

Ønsker å skrive litt humoristisk om enkelte minner jeg har om bestefar. Jeg og bestefar hadde et spesielt nært forhold og jeg kalte han tidlig Gogo (etter lyden båten hans lagde, som vi senere fant ut at betydde bestemor på Sør-Afrikansk). Vi rotta oss ofte sammen mot bestemor, egentlig bare for å irritere, og hun beit på hver eneste gang. Vi var ikke fornøyd før det kom noen nordnorske gloser. Practical jokes og gåter leverte vi ofte til henne og lo oss skakk da hun ikke tok dem. Jeg lagde en gang et intervju på skolen hvor jeg skulle intervjue bestemor og bestefar. Dette ønsket jeg for å få bestefar til å fortelle om tiden som sjømann. Jeg hadde nemlig oppdaga at det var vanskelig å få bestefar til å fortelle. Problemet var at intervjuet tok bestemor fullstendig over. Da jeg ble 18 fikk jeg erfare at bestefar hadde en gave. Gaven var at gjestenes glass med alkohol aldri ble tom, helt uten at gjesten fikk dette med seg. Det ble derfor flere artige kvelder oppi Ringveien på oss. Og da, da fortalte du litt om sjømannslivet, endelig! Takk for flotte diskusjoner, samtaler, humor, høyt volum på tven, bestefarfang, latter, båtturer, campingturer, Fæsta, Breesgård, turer til Bud, god musikk og ikke minst: telefonsamtaler da jeg bodde langt unna, de satte jeg stor pris på. Hvil i fred, bestefar!

Takk for alle gode minner.Hvil i fred Pappa.

Kjære familien. Asbjørn var min eldste bror og var 15 år eldre enn meg. Vi ble aldri godt kjent som søsken. Asbjørn reiste tidlig ut som sjømann da jeg enda var lita. Han fikk sin egen store familie, og på mange måter var noen av hans barn jeg ble mere kjent med. Asbjørn var gift med Gunn Inger som ble for meg den jeg kjente best og var limet i familien, slik jeg opplevde det. Asbjørn var syk i flere år og fikk mange utfordringer rundt sin helse. Slik jeg forsto det hadde han mye vondt og plager. Nå får han fred for dette, hvil i fred min bror. Klem fra din søster Grethe, og hilser til familien fra Ruth Hilde med familie i Stavanger.